Med røtter i folkemusikken

Torsdag 7. april kl 18. – gratis inngang.

Mevirkende:
Mons Michael Thommessen, fiolin.
David Meier, klaver.
Mona Lie Thommessen, tekstlesning.

andersnatten kittelsen

På konserten fremføres verker av Sparre Olsen, Bjarne Brustad og Edvard Grieg – tre vidt forskjellige komponister med én ting til felles: inspirasjon fra norsk folkemusikk og folkloristikk.

I Sparre Olsens tidlige verk «Seks gamle bygdevisur frå Lom» hører vi for første gang de karakteristiske kjennetegnene ved hans musikk som siden ville prege så mange av hans komposisjoner. Han henter tydelig inspirasjon fra folkemusikken, men skriver ikke overveldende nasjonalromantisk. Heller litt innesluttet. Dette stykket er blant hans mest kjente, og er et resultat av hans møte med dikteren Olav Auktrusts diktsamling «Himmelvarden». Sparre Olsens vennskap med ham og andre diktere var til stor inspirasjon for ham gjennom hele livet.

Lyrikken var også en inspirasjonskilde for Bjarne Brustad. Hans Fanitullsuite er basert på Jørgen Moes dikt om det blodige bryllupet i Hallingdal der to unge gutter kommer i slagsmål. Kjøgemesteren går ned i kjelleren for å tappe øl til den seirende. Mens han er der nede, ser han en mann sitte på øltønna med ei fele og spille. Mannen holder fela motsatt vei, med halsen inn mot bringa, og slår takten på øltønna med en hestehov i stedet for venstre fot. Det viser seg å være djevelen selv som sitter og spiller. Kjøgemesteren farer opp igjen, og finner den ene av slåsskjempene liggende død på tunet.

I alt skrev Edvard Grieg tre fiolinsonater. Selv om den andre av disse ofte er omtalt som den «mest norske» – Niels Gade, Griegs komposisjonslærer på tiden han skrev dette stykket, mente den var «for norsk» – tar Grieg også i bruk norske melodier og rytmer i den tredje sonaten. Denne er nok den av de tre som i dag har størst internasjonal annerkjennelse. Etter sigende var den også en av Griegs personlige favoritter.