Яomanouche – Another Face of the Roma Culture.

torsdag 28. april – kl. 20:00 – kr 150 (+avgift)

billetter kan kjøpes på forhånd – klikk her

Opplev noe av det mest virtuose rumensk sigøynerjazz har å by på! Bandet Яomanouche er et sjeldent møte mellom jazz- og folkemusikere fra Romania, Bulgaria og Norge. Med sitt utspring i EØS-prosjektet «Another Face of the Roma Culture», tar de sikte på å vise fram noe av den musikalske rikdommen som Roma-folket er bærere av. I slutten av april er bandet på turné i Norge, med konserter i Oslo (28.april), Trondheim (29.april) og Tromsø (30.april).

Medvirkende:
Costel Nitescu (Romania) – fiolin
Nicolas Simion (Romania) – saxofon og tarogato
Ola Asdahl Rokkones (Norge) – saxofon
Martin Lubenov (Bulgaria) – trekkspill
Giani Lincan (Romania) – cimbalom
Pål Thorstensen (Norge) – kontrabass

Giani Lincan er uten tvil den aller største cimbalomisten i Romania i dag, og en av de største musikalske stjernene i Romania. Han har videreført den stolte tradisjonen etter musikere som Toni Iordache og Mitica Marinescu Et cimbalom blir av noen kalt ”hakkebrett” og er i praksis et slags åpent liggende piano der musikeren slår på strengene med køller – et helt ikonisk instrument innen sigøynermusikk. Giani Lincan har imidlertid også etablert seg som en etterspurt utøver innen både jazz og klassisk musikk. Mest kjent for det norske publikum er at han spilte inn filmmusikken til den Oscar-vinnende filmen ”The Grand Budapest Hotel” av Wes Anderson.

Costel Nitescu er av mange regnet som en av de største stringswingfiolinistene siden Stéphane Grappelli. Enhver som har opplevd Costel Nitescu, uansett sammenheng – det være seg med med storheter som Tchavolo Schmitt, Mandino Reinhardt eller Marcel Loeffler, eller med gruppa Arbat – har ikke kunnet unngå å bli grepet av dette musikalske fenomenet. Med rumensk bakgrunn og solid klassisk utdannelse, var ble han førstefiolinist i Bucharest Radio Orchestra allerede som 16-åring. Opp igjennom tidene har han gjort innspillinger med flere store rumenske artister, slik som den legendariske Toni Iordache. Nå bor han i Paris og spiller jevnlig med de fremste musikerne innen jazz-manouche i dag.

Saxofonisten og tarogatoisten Nicolas Simion er fra Transylvania, men har sine musikalske røtter i den amerikanske jazzen. Han er kanskje mest kjent for sitt ikoniske prosjekt “Balkan Jazz” der han setter mellom- og øst-europeisk tradisjonsmusikk i et amerikansk jazzrelieff. Gjennom et langt liv som profesjonell musiker har han etablert seg som en av de mest innovative og innflytelsesrike musikerne innenfor den rumenske jazzscenen. Han etablerte på begynnelsen av 80-tallet sitt første jazzband, som på kort tid ble enormt populært. I 1989 flyttet han til Wien og har deretter også vært en viktig del av det østerrikske musikkmiljøet. Han har også gjort seg gjeldende som både komponist og arrangør, og i 1995 mottok han den prestisjefulle østerrikske komposisjonsprisen “Koernerpreis”.

Martin Lubenov er en ukonvensjonell akkordeonist, som har skapt sitt eget musikalske språk ved å kombinere sørlig balkan med bulgarsk etno-jazz. Mest kjent er han som frontfigur i sigøynerorkesteret Martin Lubenov Orkestar og i trioen Martin Lubenov’s Jazzta Prasta, der Roma-musikk blandes uhemmet med elementer fra Midt-Østen, India, Manouche og Latin. Lubenov ble født i en musikalsk Roma-familie fra Sofia i Bulgaria. Allerede som barn fikk han privatundervisning av den dengang fremste akkordeonisten i Bulgaria – Angel Vangelov. Siden ble han i stor grad selvlært, og rundt årtusenskiftet etablerte han seg i Wien. Der utgav han flere album som skulle bli sentrale for den Europeiske Roma-kulturen: «Duj Droma» og «Veselina». I 2015 kom hans hittil siste album «Impressions» med trioen Martin Lubenov’s Jazzta Prasta, og i løpet av 2016 kommer albumet «Don’t Worry, be Gypsy» med Martin Lubenov Orkestar. Dokumentarfilmen “Jazzta Prasta or Where are the Bulgarian Notes” (av Andrey Slabakov, Camera Film Sofia, 2009) vant prosen for beste film ved den 16. Mediterraneo Video Festival i Agropoli i September 2013.

Pål Thorstensen og Ola Asdahl Rokkones er to Tromsøbaserte musikere som har falt pladask for den rumenske sigøynermusikken. Kontrabassisten Pål Thorstensen er utdannet på Musikkhøyskolen og er i dag sentral i bandene Gjertruds Sigøynerorkester, Boknakaran, Magyar Hot Club og Rio de Trokkones. Han har spilt med diverse jazzorkestre, bl.a. med Jon Eberson, Terje Rypdal og Bendik Hofset , og drev teatergruppa La Strada sammen med Pernille Anker og Gilles Obermayer. Han har jobbet mye med sigøynermusikk, Balkan-musikk og annen folkemusikk, og har bl.a. spilt i Balkansemblet, Oslo Tangoforening og Rayas orkester. Har spilt irsk tradisjonsmusikk (på flatback bouzouki) med Rebels og nyskapende norsk folkemusikk med Nils Økland («Blå harding»). Medvirket på div. plateinnspillinger, i radio og TV. Komponist og musiker sammen med Malvin Skulbru i forestillingene «I kamelens øye» og «Eit anna lys, eit anna vatn».

Ola Asdahl Rokkones er en av få saxofonister som har både folkemusikk, jazz- og klassisk musikk som yrkesvei. Han er fremtredende i forskjellige band, slik som Mike del Ferro Quintet, Mean Steel, Magyar Hot Club og Marit Sandvik & Nova Onda, og var Norges representant i European Jazz Orchestra i 2010. Han har vært solist med flere orkestre i Norge, Tyskland, Frankrike og Russland, og har urframført saxofonkonserter og kammermusikk av en rekke komponister. Utdannelsen fikk han hos Vibeke Breian og John-Pål Inderberg ved Musikkonservatoriet i Tromsø, og hos Jean-Yves Fourmeau ved CNR de Cergy-Pontoise. Bak seg har han to kritikerroste jazzalbum – «Pirate Bay» med DripP fra 2010 og «JazzPoetry» med Cats vs. Kitchen Utensils fra 2013.