Søndag 9/02 kl. 1900: ARENA i Moss
Mandag 10/02 kl. 1930 : CAFETEATRET i Oslo (forhåndssalg billetter)
Kunstnerisk leder og cellosolist KRISTIN VON DER GOLTZ
Kristin von der Goltz
For første gang ledes Barokkanerne ”fra bunnen” av den tysk-norske cellisten Kristin von der Goltz. Hun har tilbrakt alle sine somre på familiens landsted på Tjøme. Til hverdags er hun en cellist i verdensklasse som har spilt med orkestre som Freiburg Barokkorkester og London Philharmonic Orchestra. I 2007 debuterte hun som solist i Carnegie Hall i New York og nå, i 2014, på Cafeteatret i Oslo! Kristin får virkelig boltret seg i konsertens hovedverk, cellokonsert i A-dur av 300-årsjubilanten Carl Philipp Emanuel Bach – en konsert i beste Sturm und Drang-stil. På programmet står en annen stor konsert, Georg Muffats alvors- og lystbefengte concerto grosso Delirium amoris. Antonio Vivaldi komponerte rundt femhundre konserter for strykere. Kristin har valgt ut én av sine favoritter – det hele er pent innpakket i smittende humør og Barokkanernes friske spillestil.
Georg Muffat Delirium amoris
fra samlingen Auserleserne mit Ernst und Lust gemengte Instrumental-Musik 1701
Georg Muffat var mer på reisefot enn flere av sine samtidige. Han var født i Alsace og dro som tenåring til Paris hvor han antakelig studerte (med) den store Lully i seks år. Han tilbrakte en tid i Roma hvor han studerte med Pasquali og fikk noen av sine egne concerti grossi spilt i Corellis hus, en musiker han var stor fan av. I samlingen, utgitt i 1701 bruker Muffat noe materiale fra samlingen Armonico Tributo, utgitt i Salzburg i 1680, men påbegynt i Roma, og han gir stykkene navn som dette: ”kjærlighetsdelirium”. Denne konserten er en concerto grosso, som kjennetegnes ved at en liten gruppe musikere bestående av to fioliner og cello spiller mot resten av orkesteret. Muffat hadde stillinger i Wien, Praha, Salzburg før han endte opp som kapellmester i Passau.
Antonio Vivaldi Konsert i g-moll for strykere
RV 531
Vivaldis mange strykekonserter ble skrevet for de unge piker ved Ospedale della Pietá som Vivaldi underviste. Institusjonens orkester hadde et godt rykte som spredte seg over hele Europa og lokket mange tilreisende tilhørere til seg. Han skrev rundt femhunder slike konserter, noe som fikk Stravinskij til å uttale at han skrev samme konsert femhundre ganger. Det er ikke vi i Barokkanerne enige i – vi er fan av Vivaldi.
CPE Bach Cellokonsert i A-dur
Wq 172
I år er det trehundre år siden Carl Philipp Emanuel Bach ble født. Han klarte å stake ut en ny musikalsk kurs som var helt annerledes enn den til hans berømte far, Johann Sebastian. Den følsomme stil, eller Strum und Drang, blir CPEs stil kalt og ble dyrket ved hoffet i Berlin der CPE var cembalist i nesten tretti år og som han tok med seg til Hamburg da han tok over jobben til sin salige gudfar, Georg Philipp Telemann. Cellokonserten som kveldens kunstneriske leder har valgt seg, var nok en av CPEs egne favoritter. Han var en berømt cembalovirtuos og improvisator og omarbeidet denne konserten til en fløytekonsert og til en cembalokonsert, den sistnevnte slik at han kunne spille den selv. Da Haydn, Mozart og Beethoven snakket om den store Bach, var det CPE de mente, og ikke J.S. Barokkanerne er fan av dem begge og ikke minst av kveldens solist og kunstneriske leder.