Steinar Raknes Quartet

Steinar Raknes – kontrabass, John Pål Inderberg – baryton saxofon, Erlend Slettevoll – piano

Håkon Mjåset Johansen – trommer

Søndag 24. november – Steinar Raknes Quartet

Velkommen tilbake, Steinar!

Siden kvartetten sist var på Kampenjazz for over fire år siden, har den etablert seg som ett av de aller sterkeste bandene på den norske – og utenlandske – jazzscena. Ikke minst ble dette klart etter at live-plata «Live in Tokyo» ble sluppet tidligere i år. Tatt opp på den kjente jazzklubben «Pit Inn» i sentrum av byen.

Siden kvartetten sist var hos oss er Ola Kvernberg erstattet av Erlend Slettevoll på piano. Som den siste plata viser, uten at det gikk ut over den allerede høye musikalske standarden. Steinar er i dag en av Norges ledende bassister, i mange forskjellige sammenhenger. En lang rekke kritikerroste solokonserter, med The Core, Urban Connections, i tillegg til at han er etterspurt som studiomusiker og bidragsyter til en rekke spesialprosjekt. Håkon Mjåset Johansen, ja, hva skal man si? Jo, nevn den jazzmusiker i Norge han ikke har spilt med! I sommer fikk han også, mange vil si endelig, Kongsberg-jazzens musikerpris, kanskje Norges ypperste utmerkelse, nest etter Buddy-statuetten. Erlend Slettevold er også velkjent både fra The Core, som medlem av Petter Wettres «Fountain of Youth»-band og samarbeidet med Kenneth Kapstad.

Sist men ikke minst, far sjøl. Den tidligere læreren til alle de andre tre: nestoren Jon Pål Inderberg. Mannen med den vakreste tonen i en barytonsaksofon.

Som Jazznytt skrev i sin omtale av «Live in Tokyo» tidligere i år: «La dere i stedet overmannes av denne kvartetten som bør ut på veien ofte! … dette vil vi høre mer av – ofte!».

Gled Eder, ti Steinar kommer!

Steinar Raknes: bass, John Pål Inderberg: barytonsaksofon, Erlend Slettevoll: piano, Håkon Mjåset Johansen: trommer

Steinar Raknes Quartet

«Live In Tokyo»
RECKLESS RECORDS RR504
Bassisten Steinar Raknes er til nå i år ute med to plater. Den første med trioen Urban Connections, og så denne, med kvartetten, i levende live fra en konsert på jazzklubben «Pit In» i Shinjuku i Tokyo, den 16. desember i 2011.

PUBLISERT AV: JAZZNYTT

Musikken er i stor grad gjenkjennbar fra kvartettens første plate, «Tangos, ballads & more» fra 2008, men denne gangen altså live, og med fiolinisten Ola Kvernberg ute av bandet, men med den fine pianisten Erlend Slettevold med i stedet. «Almodovar» og «Morning Song» er også med på førsteplata, men her i litt andre versjoner.
Det starter med «Almodovar» og John Pål Inderbergs nydelige barytonsaksofon viser seg fram, før det går over i den flotte og majestetiske «Tango Rachetti», en perle av en låt, med mer strålende spill av Inderberg og en solid bassbakgrunn fra Raknes.

I motsetning til førsteplata, synes jeg det denne gangen det er mer fokus på John Pål Inderbergs barytonsaksofon, noe som er med på å gjøre plata til en god manifestasjon over hvor bra denne mannen egentlig spiller. Han er jo ikke den som stikker seg mest fram i de sammenhengene han deltar i, men her er han der han skal være.

Slettevolds pianospill er gjennomgående strålende, selv om jeg synes lyden blir litt puslete innimellom, uten at det har noe med Slettevolds innsats å gjøre. Hør bare på introen på «Interlude» eller «Invitation», nydelig og en halv!

Kapellmester Raknes holder tømmene i bakgrunnen sammen med trommeslager Mjåset Johansen. Som to siamesiske tvillinger geleider de de to andre gjennom Raknes’ 12 komposisjoner. Innimellom sparker de to de andre framover og nærmest gjeter Inderberg og Slettevold opp fjellskrenter og nedover i dalsøkkene med den største glede. Det er nesten så vi kan høre Raknes: «Kom igjen, dåååå…». Og det funker. Det hele er rett og slett nydelig og grenseløst tøft!

Låta «Song for Everyone» er nydelig. Det samme kan sies om «Passion Island» (hvor Raknes har en strålende bass-solo), «Memories Of Her» (en ustyrtelig fin ballade), og «Minor Yours» (med et usannsynlig tøft basspill og med Inderbergs helt spesielle vokale kommentarer gjennom saksofonen som en grenseløs morsom «greie»), eller for den sakens skyld de andre låtene på plata. «Bass Contemplation» er kapellmesterens korte æresrunde, som nesten ubemerket glir over i «Blues for Alex» (sannsynligvis Raknes sin kjærlighetserklæring til hun som holder orden i heimen). Her får Raknes vist hvilken strålende bassist han er, i nok ei vakker låt, hvor også Inderberg får vist seg fram som den lyrikeren han er (i tillegg til alt det andre som bor i den kroppen).

Men bare for å strø litt malurt i begeret: Det hadde kanskje vært greit å ha med litt forbrukerinformasjon og en slags line up på coveret, Steinar, det er ikke nok med flotte og morsomme bilder av musikerne, særlig ikke for de som ikke har kjennskap til dere fra før. Men både bildet av Mjåset Johansen i heftig omfavnelse med Inderberg og sake(?)skålingen med hele bandet er fornøyelig.

Men som lytter skal dere ikke heng dere opp i det. La dere i stedet overmannes av denne kvartetten som bør ut på veien ofte! La country være country, Raknes! Bruk gjerne litt tid på både soloprosjektet og Urban Connection eller Skáidi eller The Core. Men sett for all del av nok tid til din egen kvartett også, for dette vil vi høre mer av – ofte!