”Jeg ropte. Ingen kom”. Slik starter forestillingen Asfaltpuls- paranoia som faen i solnedgang, som er en rekonstruert oppfatning av en virkelighet i en storby. En tilværelse hvor en er distansert fra sine omgivelser, fordi en ikke kjenner seg igjen, ikke føler seg som en del av det som er rundt en.
I forestillingen møter vi 5 karakterer som på hvert sitt vis opplever frakobling til byen sin. En følelse av ensomhet griper rundt hele stykket og temaer som kjærlighet, vold i hjemmet, skjønnhetstyrrani og ensomhet blir illustrert av skuespillerne gjennom fysiske koreografier og tekstbolker.
Vi møter en ”identisk” gruppe med mennesker, som følger et stereotypisk røft ungdomssignalement- men som gjennom forestillingen brekkes opp og slipper frem identiteten og de personlige historiene til hver enkelt i den tilsynelatende like gruppen mennesker.

Asfaltpuls- paranoia som faen i solnedgang ble oppført i Oslo i 2018 og ble spilt på gata på 37 Steder på Østkanten. Forestillingen hadde som mål å møte ungdom der ungdom er, på sentre, skoler, torg osv. Forestillingen høstet gode anmeldelser og fikk overveldende respons fra ungdommen.

Regi og konsept: Mine Nilay Yalcin
Med tekster av: M.H.Hallum
Skuespillere: Hina Zaidi/Mine Nilay Yalcin, Taro Vestøl Cooper, Sadiiq Jdid/Guillermo John Magno, Jahanger Ali og Junaid Khan.