Onsdag 23. mars kl. 20:00, 250 kr/ 150 kr
Dørene åpner kl. 19:30
Bli kjent med det vakre klangfargeuniverset til Linda Catlin Smith i konsert med Cikada, og Sarah-Jane Summers tradisjonsbærende lydutforsking.
Linda Catlin Smith er en av vår tids mest interessante og anerkjente komponister. Hun ble født i New York, men har lenge bodd i Canada. Kanskje er musikken hennes også et resultat av å ha flyttet fra en hektisk by til et roligere miljø. Den beveger seg i et sakte tempo, hvor endringer i melodilinjene skjer subtilt og gradvis. Heller enn en urban atmosfære, følger musikken et naturlig landskap.
Til å presentere Catlin Smiths musikk denne kvelden har vi med et av Norges viktigste samtidsensembler: Cikada. Besetning: Kenneth Karlsson (piano), Rolf Borch (klarinett), Odd Hannisdal (fiolin) og Inga Byrkjeland (cello).
Sarah-Jane Summers er en skotsk felespiller som har tatt med den tradisjonelle felestilen fra det skotske høylandet inn i den følelsesmessige råheten i improvisasjon. Hun har en master i norsk folkemusikk fra NMH og har gitt ut en rekke kritikerroste album med både tradisjonell og improvisert musikk, samt spilt med bl.a. Susanna Wallumrød, Highasakite, Julie Fowlis og Quatuor Bozzini.
Les mer om verkene under.
Linda Catlin Smith:
Far from Shore (2010) Jeg komponerte dette stykket på forespørsel fra Trio Fibonacci. I dette verket er fiolin og cello ofte knyttet tett sammen, med forsiktig støtte fra pianoet. Jeg er fascinert av melodiske linjer som flyter; stykket har en sløv og drivende kvalitet, og utforsker små og subtile endringer, som å stirre på det stille havet mens lyset dempes utover kvelden.
Among the Tarnished Stars (1998) ble komponert for et kortvarig, men fantastisk ensemble i Toronto kalt The Burdocks, bestilt gjennom Ontario Arts Council. Verket krysser en rekke terreng, vanligvis gjennom variasjonen, eller re-oversettelse, eller revurdering av enkle ting – harmonier, melodier, intervaller. Jeg var spesielt interessert i å se hva jeg kunne gjøre med de forskjellige lydfargene til disse instrumentene, noen ganger på jakt etter blanding, noen ganger etter uavhengige rene linjer. Jeg er fascinert av små endringer, subtile graderinger og nyanser. Jeg liker hvordan disse tingene bidrar til noe vi nesten kan kalle ‘stemning’.
Sarah-Jane Summers:
Phosphenes II
Fosfen (phosphene) er fenomenet med å se lys uten at lys kommer inn i øyet, det vil si formene og fargene du ser når du gnir øynene. Fra gresk phōs (lys) + phainein (å vise).
I en alder av 13 pleide jeg å gråte på grunn av begrensningene i tradisjonen jeg vokste opp i. Jeg elsket tradisjonen høyt – og gjør det fortsatt – men musikk omfattet også så mye mer for meg. Jeg vendte meg naturlig mot lydutforskning, kun veiledet av intuisjon, ignorerte konvensjonelle tonehøyder eller melodier, og fokuserte på å få tilgang til underbevisstheten gjennom ren lyd. Å høre Stanley Robertson (sanger/sekkepipespiller fra Skottlands omreisende folk) snakke om musikk som “elementær” resonerte dypt hos meg, og musikken min kan knyttes både til været utenfor og de indre “værmønstrene” i sinnet.
Dette verket utforsker denne lydverdenen jeg oppdaget latent inne i meg, og inneholder også ekko av mitt tradisjonelle språk.