søndag 30. april kl 20:00, 200 kr/ 120 kr
Dørene åpner kl. 19:00

Konserten er en del av Internasjonale Jazzdager.

Trioen POING med vokalist Maja S.K. Ratkje er blitt omtalt som norsk musikklivs fineste, frekkeste og mest nyskapende aktører. I 15 år har de tolket og formidlet sanger knyttet til arbeiderbevegelsen og sosialismen, og i forlengelse av arbeidersang-tematikken fra den kritikerroste CDen «Wach auf!» (2011) har prosjektet «Kapital & Moral» vokst frem. Unnfangelsen ble markert med en plateutgivelse av «Kapital & Moral» på Grappa Musikkforlag våren 2016. Platen er spilt inn hos Propeller i Oslo i samarbeid med superprodusenten Kåre Chr. Vestrheim.

På “Kapital & Moral” fremfører POING og Maja S.K. Ratkje sanger fra de siste hundre år med temaer som kretser rundt kapitalens innvirkning på hver og én av oss. Sammen utforsker de det sinnet som finnes i John Lennons «Working Class Hero», sårheten omkring asylbarn som finnes i Åge Aleksandersens evig aktuelle «Fremmed fugl» og Rudolf Nilsens beskrivelse av barna som lager klær til vestlige forbrukere i «En vise om Kinabarna». Musikk og tekster av Kurt Weill og Bertolt Brecht, Alf Prøysen og Tom Waits er også sentrale i dette prosjektet.

Samarbeidet mellom Ratkje og POING startet i 1999, da hun skrev stykket “essential extensions” til trioen, deres første verk. Et år senere stod de sammen på en scene i Saunabar i Helsinki og framførte sanger av Kurt Weill og Bertolt Brecht til alles store overraskelse. Siden da har de gjentatt suksessen med en årlig natt-til-1.mai-konsert på brune puber som Tranen i Oslo for et feststemt publikum.

Repertoaret har blitt utvidet til å inkludere alt fra nasjonalsanger fra utdødde sosialiststater til poplåter fra 80-tallet, folkemusikk og arbeidersanger fra hele verden. Konsertene har vart i flerfoldige timer, med gjester – profesjonelle som amatører, med diktopplesning og med appeller. En tilsynelatende usaklig blanding har etter hvert utkrystallisert seg som en ny, sosialistisk fortolkningstradisjon med et konsept som ble oppfattet som frekt fordi det var hinsides ironisk, anarkistisk fordi det var motsetningsfylt, og nostalgisk bortenfor sentimentalitet og korrekt fortolkningstradisjon.